REALFAGSJENTENE

2016 36
- desember 1
- november 1
- oktober 1
  - Små ornitologer, oktober
- september 2
- august 3
- juli 2
- juni 4
- mai 4
- april 7
- mars 4
- februar 3
- januar 4
2015 88
- desember 6
- november 2
- oktober 3
- september 3
- juli 4
- juni 12
- mai 8
- april 6
- mars 17
- februar 12
- januar 15
2014 169
- desember 12
- november 15
- oktober 18
- september 12
- august 6
- juli 2
- juni 16
- mai 24
- april 17
- mars 27
- februar 20

Vis flere Vis færre

Etiketter

@davidwees
17. mai
3.14
30 grader vinkel
aktivitet
Aktivitet for barn
aktivitetsark
aktivitetsdag
Albert Nobel
Algebra

Alta
Alta museum
Altaelva
alternative læringsrom
amsterdam
Animasjoner
Anne Watson
antall
antiksidanter
antocyanider
antocyaniner
app
arctic
areal
arkhangelsk
arkitektur
atomnummer
Aurora Borealis
bade
bakepulver
barn
barnehage
Barnetegning
begreper
begrepslæring
begynneropplæring
bergens tidene
biltur
biologi
bjørk
Blindern
blodoverføring
Blodtype
blåbær
blåbærmuffins
blåbærtrollkrem
boraks
Boralis
Boralis vinterfestival
brøk
bueform
bunad
Bær
CLP
Cola
Cola light
Cuddesden
dagliglivet
design
diagonal
dissekere
disseksjon
dobbelt
dog sled race
Dumpapp
dyrespor
dyskalkulia
eddik
Education Development Center
egg
Ekorn
element song
elever hjelper
elske matematikk
Enigma
ett år
etterutdanning
Euklid
Excel
fagbokforlaget
farepliktogrammer
faresymboler
farge
farlige stoffer
faseoverganger
fast stoff
figurtall
Finnmark
Finnmarksløpet
Firenze
fjellfiol
fjær
fletting
flyte
FN`s miljødag
fordamping
Foreldre
form
Former
forskerfrø
Forskerfrøkonferansen
forskerføtter
forskning
forskningsdagene
forskningskonkurranse
fotografering
frafall videregående opplæring
Fremmede arter
friluftlivets år
friluftsliv
frosker
fuglebrett
fuglekasser
Fugler
fysikk
førsteklasse
garnfisket
gass
gelatin
Geoboard
geocaching
geogebra
Geometri
Geometrisk kompetanse.
gjedde
God jul
GPS
grubleoppgave
grubliser
grunnleggende ferdigheter
grunnstoffer
grupper
Guldberg og Waage
gøy
gå på vannet
H2O
Haldde
halvparten
hegg
herbarium
heving
hjemmelaget saft
Hjernekamp
hjernetrim
holdninger
hornsalt
huler
hundespann
hverdagsmatematikk
høst
høyre
ikke newtonisk væske
IMP14
indikator
Isblokk
Israelsk læreverk
Israelske lærebøker
iTunes U
Jo Boaler
John Mason
Jovo
Jubileum
julekaker
Julekurver
kalving
karbohydrat
Kart
kjemi
kjemisk symbol
kjemiske symboler
kjemiskreaksjon
kode
kondensasjon
konkretisering
kreativ
kreativ ute
kryptering
krystaller
krøkebær
kvadrat
lavt presterende
LED
legorobot
lek med tall
leke slime
leksehjelp
leserøtter
Likevekt
Linda G. Opheim
loggbok
Longyarbyen
luft
luftfartøy
lysmarkering
lære
lærebøker
lærere
læring
læringsmiljø
løvtrær
Malcom Swan
Mannen
massetall
massevirkningsloven
matematikk
Matematikk i Thailand
matematikkapp
matematikkdidaktiker
Matematikksenteret
matematikkvansker
matematiske problemer
mathematics
mattegeni
mattelekse
Mattetips
mattevansker
media
medisin
mellomtrinnet
Merkur
Merkur-passasjen
Merry chrismas
mest komplette hjerne
mestring
metaller
midnattsol
Miljøuka
minus
molekyler
Monique
monty hall-problemet
moro kjemi
Moser
mørketid
måling
Nasjonaleprøver
natron
naturfag
naturlig indikator
Nederland
negative tall
nettressurs
New math
Nobelprisen
non-newterian liquid
Nordkapp
Nordlys
Nordlysbyen
Nordlyskatedralen
NTNU
Nuclear number
nukleontall
nysnø
Nålis
oddetall
older
ornitolger
ornitologer
osp
otolitt
outdoor life
Oxford
partall
partikkelmodell
partikkelmodellen
pektin
perioder
periodesystemet
pH
Pi-dagen
Piip-show
Pijls
polarsirkelen
polyetenol
pressemelding realfag
primtall
problemløsing
programmering
protein
påske
påskeegg
raketter
realfag
realfagselever
realfagshelter
realfagskommuner
realtarbeid
Regnefortelling
rein
reinflokk
Rh-
Rh+
rike oppgaver
rips og solbær
rogn
rognebærgele
rom
Rotasjon
rumpetroll
ruten
ryper
rødkålsaft
røye
sannsynlighet
sekskant
Sekskanter
selje
sensor
skatt
skillegjerdet
skilling
Skjære
Skjærereir
skole
skole på Koh Lipe
skolebesøk
slime
smelting
småskole
småskolen
småskoletrinnet
snø
snøkrystall
snømann
snøras
Solformørkelsen
sommeraktivitet
sommerbeite
sommerskole
sommerskole i realfag
speil
speiling
Speilingssymmetri
spennede reaksjoner
spennende
spill
Stanford University
Statistikk
Statnett
steinskred
stjernebilder
stjernehimmel
stjernehjul
stryk i matematikk
sublimering
subtraksjon
sykkelritt
symbolikk
symmetri
søljer
sølv
såpebobler
tallforståelse
tegning
teknologi
Tesselering
tetthet
thailand
The Artic Race of Norway
The Elephant in the Classroom
The Imitation game
The periodic table
thea akselberg sætre
tiervenner
Tom Lehrer
toppturer
trekant
Trær
Tvnord
tyngde
Tyttebær
uia
ungdommer
ungdomstrinnet
universitetet i Agder
ut på tur
utforske
utforskende
Vann
vanntemperatur
varmluftsballong
venstre
verdens nordligste sykkelritt
Verdens vanndag
Vidda
Villmarksbarna
vinkler
vintefugler
vinteraktivitet
Vitensentre
Vitenuka
volum
væske
vårflytting
ørret
åkerbær
Årets Nysgjerrigper
π

Vis flere Vis færre

Dette har andre lest

Fra egg til rumpetroll og frosker

Nå når temperaturen øker kan vi se at det blir mer liv ute i skog og mark. Mange barnehager skaffer seg små akvarier og er ute og samler froskeegg. Her skal ungene få lov til å følge utviklingen fra egg til rumpetroll og videre til frosker. Det går fint an å få frem frosker av rumpetroll. Man kan ha dem i et lite akvarium eller i en balje. Det er viktig at man ikke har for mange sammen. Da blir vannet fort skittent, de vokser ikke så fort og de blir lettere syke. 10-15 stykker burde være nok. De er ganske ømtålige når det gjelder vannkvaliteten, og kan dø om du tar vann rett fra springen. Enkelte plasser inneholder vannet klor og metaller som er giftig for rumpetrollene. Det beste er å hente vann der de ble funnet. Du bør skifte ut litt vann hver dag, og ta en "storrengjøring" av og til (f.eks. en gang i uka) hvor du bytter ut alt vannet. I beholderen kan man ha noen steiner. Grener og røtter kan gjøre vannet skittent, så vær forsiktig med å bruke det

Bestemmelse av løvtre om vinteren

Løvtre i Norge Vi kan dele løvtrærne inn i to. Det er edelløvtrær og nøysommeløvtrær. Til edelløvtrær høre eik, bøk, alm, lind, hassel og svartor. Disse har vi ikke her oppe i Finnmark, de har begrenset utbredelse nordover og stopper i Trøndelag eller Nordland. De nøysomme løvtrærne finnes i hele landet opp til skoggrensa. Det er bjørk, osp, rogn, selje, hegg og gråor (older). I tillegg til disse 14 løvtrærne har vi en god del busker og også noen sjeldnere, treformede arter. Vi har også en rekke forvillede arter, noen av dem kan enkelte steder være nesten like vanlige som de ville. Vi skal se på de nøysomme løvtrærne, da de er spredt over hele landet. Hvordan kan vi skille løvtrær fra hverandre om vinteren? På sommeren er det lett å skille rogn og bjørk med å se på bladene. Men hvordan kan vi gjøre det på vinteren når trærne er uten løv? Vi kan se på barken og på knoppene. Her er en del bilder av bark og knopper av de nøysomme løvtræsortene. Selje Bjørk Ro

Naturlige indikatorer

Noen stoffer skifter farge etter hvor løsningens surhetsgrad. Slike stoffer kalles for indikator. Hvis man ser i enkelte lærebøker i naturfag og kjemi er det mange bilder av stoffer med flotte farger. slik som bildet nedenfor. En trenger ikke å gå inn på et naturfagrom for å finne indikatorer. Det er en god del stoffer i naturen som også er indikatorer, de forandrer farge ved endring i pH. Når du koker rødkål til ribba til jul, så blir den blålilla. Når du tilsetter eddik for å få rødkålen litt syrlig, forandrer den farge og blir friskt rød. Rødkål inneholder stoffer, antocyaner som har veldig mange fargenyanser. Ved å tilsette syre eller base vil man endre strukturen, og dermed endre stoffenes evne til å absorbere lys. Vi vil se at løsningen endrer farge. Her er et bilde fra Aqua, Gyldendal, som viser alle de fargene rødkålsaft kan ha. Vi ser at ved den går fra rød i sur løsning til gulbrun i basisk løsning. pH Farge 0-2 Rød 3-6 R

Kan metaller brenne?

Hva skjer når metaller blir veldig varm? Tar de fyr og begynner å brenne? Hvis vi har en metallstang i et bål, vil den bli rødglødende. Hvor varmt må det bli for at metall kan brenne? For å kunne svare på det må vi først se på hva er metaller. Metaller er grunnstoffer. Av de 118 grunnstoffene i periodesystemet er ca 90 metaller. Det er enkelte som også kalles halvmetaller, da de har både metalliske og ikke-metalliske egenskaper. Vi kan ha rene metaller eller legeringer. Legeringer er metaller som er tilsatt andre stoffer for å endre egenskapene til metallet. For eksempel er stål er en legering mellom jern og karbon. Bortsett fra kvikksølv er alle metaller faste stoffer ved romtemperatur. Både i fast og flytende tilstand har rene metaller metallglans. Utenom kobber som er rødbrunt og gull som er gult, er alle metaller grå eller sølvhvite. Metaller er gode strøm og varmeledere. Vi deler metaller opp i lettmetaller og tungmetaller. Det er definert ut i fra tettheten til

Partikkelmodellen

På mellomtrinnet skal elevene kunne bruke partikkelmodellen til å beskrive faste stoff, væsker, gasser og faseoverganger. Læreplanen KL06 sier; Målet for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen Her er det flere begreper som elevene må lære seg: Partikkelmodellen: Det er en modell der alle stoffer, atomer, molekyler og salter beskrives som en kule (partikkelmodellen).Vi bruker den for å beskrive de fysiske egenskapene til stoffer. Faste stoffer: Alle partiklene (kulene) ligger i et bestemt mønster, og er bundet til hverandre. Partiklene er i bevegelse om hvert sitt faste punkt. Når temperaturen øker vil bevegelsen til partiklene bli større, og bindingene mellom partiklene vil brytes og partiklene vil bevege seg friere. De vil gå over fra fast stoff til væske. Væske: Alle partiklene er sammen med de andre partiklene, men de er i fri bevegelse

Translate

Totalt antall sidevisninger

Drevet av Blogger