Gå til hovedinnhold

REALFAGSJENTENE

Søk i denne bloggen

Viser innlegg fra juli, 2015

Innlegg

Slutt å skylde på læreren!

Lagt inn av Unknown den juli 25, 2015

Hent link
Facebook
Twitter
Pinterest
E-post
Andre apper

Nå er det på tide med sommerferie!

Lagt inn av Unknown den juli 04, 2015

Hent link
Facebook
Twitter
Pinterest
E-post
Andre apper

Den greske krisen

Lagt inn av Unknown den juli 03, 2015

Hent link
Facebook
Twitter
Pinterest
E-post
Andre apper

Finnmark på topp i matte!

Lagt inn av Unknown den juli 01, 2015

Hent link
Facebook
Twitter
Pinterest
E-post
Andre apper

Arkiv

2017 5
- september 2
- mars 3

2016 36
- desember 1
- november 1
- oktober 1
- september 2
- august 3
- juli 2
- juni 4
- mai 4
- april 7
- mars 4
- februar 3
- januar 4
2015 88
2014 169
- desember 12
- november 15
- oktober 18
- september 12
- august 6
- juli 2
- juni 16
- mai 24
- april 17
- mars 27
- februar 20

Vis flere Vis færre

Etiketter

@davidwees
17. mai
3.14
30 grader vinkel
aktivitet
Aktivitet for barn
aktivitetsark
aktivitetsdag
Albert Nobel
Algebra

Vis flere Vis færre

Dette har andre lest

Fra egg til rumpetroll og frosker

Nå når temperaturen øker kan vi se at det blir mer liv ute i skog og mark. Mange barnehager skaffer seg små akvarier og er ute og samler froskeegg. Her skal ungene få lov til å følge utviklingen fra egg til rumpetroll og videre til frosker. Det går fint an å få frem frosker av rumpetroll. Man kan ha dem i et lite akvarium eller i en balje. Det er viktig at man ikke har for mange sammen. Da blir vannet fort skittent, de vokser ikke så fort og de blir lettere syke. 10-15 stykker burde være nok. De er ganske ømtålige når det gjelder vannkvaliteten, og kan dø om du tar vann rett fra springen. Enkelte plasser inneholder vannet klor og metaller som er giftig for rumpetrollene. Det beste er å hente vann der de ble funnet. Du bør skifte ut litt vann hver dag, og ta en "storrengjøring" av og til (f.eks. en gang i uka) hvor du bytter ut alt vannet. I beholderen kan man ha noen steiner. Grener og røtter kan gjøre vannet skittent, så vær forsiktig med å bruke det

Bestemmelse av løvtre om vinteren

Løvtre i Norge Vi kan dele løvtrærne inn i to. Det er edelløvtrær og nøysommeløvtrær. Til edelløvtrær høre eik, bøk, alm, lind, hassel og svartor. Disse har vi ikke her oppe i Finnmark, de har begrenset utbredelse nordover og stopper i Trøndelag eller Nordland. De nøysomme løvtrærne finnes i hele landet opp til skoggrensa. Det er bjørk, osp, rogn, selje, hegg og gråor (older). I tillegg til disse 14 løvtrærne har vi en god del busker og også noen sjeldnere, treformede arter. Vi har også en rekke forvillede arter, noen av dem kan enkelte steder være nesten like vanlige som de ville. Vi skal se på de nøysomme løvtrærne, da de er spredt over hele landet. Hvordan kan vi skille løvtrær fra hverandre om vinteren? På sommeren er det lett å skille rogn og bjørk med å se på bladene. Men hvordan kan vi gjøre det på vinteren når trærne er uten løv? Vi kan se på barken og på knoppene. Her er en del bilder av bark og knopper av de nøysomme løvtræsortene. Selje Bjørk Ro

De nye faresymbolene for stoffer

16. juni 2012 kom det ny forskrift om klassefisering og merking av stoffer, CLP. CLP står for Classification, Labbeling and Packaging of Substans and Mixtures, og er felles forskrift for EU. Fram til 1. juni 2015 gjelder den gamle Merkeforskriften og CLP parallelt. De nye faresymbolene kalles farepliktogrammer. Her er en oversikt over farepliktogrammene. I dag skal alle produkter som inneholder farlige stoffer merkes med farepliktogrammer. Hvis du tar deg en tur på butikken er det mange husholdningsartikler som er merket med farepliktogrammer. En fin oppgave for elever er å ta seg tur på butikken eller se hjemme, og finne husholdningsartikler som er merket med farepliktogrammer. Hvor mange slike har vi hjemme, og er de oppbevart på et sikkert sted? Plumbo, salmiakk og klorin

Naturlige indikatorer

Noen stoffer skifter farge etter hvor løsningens surhetsgrad. Slike stoffer kalles for indikator. Hvis man ser i enkelte lærebøker i naturfag og kjemi er det mange bilder av stoffer med flotte farger. slik som bildet nedenfor. En trenger ikke å gå inn på et naturfagrom for å finne indikatorer. Det er en god del stoffer i naturen som også er indikatorer, de forandrer farge ved endring i pH. Når du koker rødkål til ribba til jul, så blir den blålilla. Når du tilsetter eddik for å få rødkålen litt syrlig, forandrer den farge og blir friskt rød. Rødkål inneholder stoffer, antocyaner som har veldig mange fargenyanser. Ved å tilsette syre eller base vil man endre strukturen, og dermed endre stoffenes evne til å absorbere lys. Vi vil se at løsningen endrer farge. Her er et bilde fra Aqua, Gyldendal, som viser alle de fargene rødkålsaft kan ha. Vi ser at ved den går fra rød i sur løsning til gulbrun i basisk løsning. pH Farge 0-2 Rød 3-6 R

Kan metaller brenne?

Hva skjer når metaller blir veldig varm? Tar de fyr og begynner å brenne? Hvis vi har en metallstang i et bål, vil den bli rødglødende. Hvor varmt må det bli for at metall kan brenne? For å kunne svare på det må vi først se på hva er metaller. Metaller er grunnstoffer. Av de 118 grunnstoffene i periodesystemet er ca 90 metaller. Det er enkelte som også kalles halvmetaller, da de har både metalliske og ikke-metalliske egenskaper. Vi kan ha rene metaller eller legeringer. Legeringer er metaller som er tilsatt andre stoffer for å endre egenskapene til metallet. For eksempel er stål er en legering mellom jern og karbon. Bortsett fra kvikksølv er alle metaller faste stoffer ved romtemperatur. Både i fast og flytende tilstand har rene metaller metallglans. Utenom kobber som er rødbrunt og gull som er gult, er alle metaller grå eller sølvhvite. Metaller er gode strøm og varmeledere. Vi deler metaller opp i lettmetaller og tungmetaller. Det er definert ut i fra tettheten til

Translate

Totalt antall sidevisninger

Drevet av Blogger