På 17. mai var det utrolig mange flotte bunader og kofter. Bunadene og koftene er pyntet med flotte broderier eller kantebånd, og ikke minst har de flotte og verdifulle søljer. De fleste søljene, spesielt de eldre vil en kunne finne symmetri. Det er en artig oppgave å finne ut hvilken symmetri de forskjellige søljene har.
De fleste søljene har speilsymmetri og rotasjonsymmetri.
For de fleste søljene er antall elementer som skåler, boller etc. delelig med 3 eller 4. Det er flere grunner til det. En grunn er at det er enklere å konstruere, men også symbolikken. Når det er delelig med tre viser det til treenigheten, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Når det er delelig med fire viser det til de fire verdenshjørnene nord, Øst, Sør og Vest, altså hele skaperverket.
De gamle søljene var ikke tilfeldig utformet. De var til i en tid da de færreste kunne lese og skrive, men symbolene var forståelig for mange. Mye av symbolikken er knyttet til religiøse verdier.
Men det fins også mer spesifikk symbolikk som ligg i de enkelte søljetypene:
Bolesøljer
I Telemark var det tradisjon at jenta fikk bolesølje når ho gifta seg. Da var slangesølja (jentesølja) flyttet ned et hakk, og bolesølja fikk hovedplassen på brystet. Bolesølje-symbolikken er fra middelalderen, altså før reformasjonen. Midtbola er bilde på Jesus, og bolene rundt er dei tolv apostlane. Tungekanten i ytterkant skal symbolisere Den Hellige Ånd som omslutter disse.
Skålesøljer
Skåler på søljene var et vanlig uttrykk for møydom. Skålesøljene var gjerne brukt som forlovelsesgave Dermed var det ofte slik at fleire skåler jenta fikk på sølja , jo større pris satt gutten på jenta.
Slangesøljer
I Telemark var det tradisjon at slangesølja var jentesølje, og når hun giftet seg fikk ho bolesølje. Symbolikken i slangesølja trur en er frå norrøn mytologi: Midgardsormen som lå rundt "hele jorda og beit seg selv i halen"
Hjertesøljer
Hjertesøljene er også ofte kalt Mariasølje. De er gjerne tillagt symbolikken av jomfru Maria sitt reine hjarta, som var krona. Derfor er den gjerne brukt som kjærleikssymbolet framfor noen på mange bunader. Fra gammelt av var det ofte to fuglar som satt øverst, av og til med eit brennande hjerte mellom fuglene. Både hjarteforma og de to fuglene var typiske kjærlighet symbol.
Glibbsøljer/ansiktsøljer
Dette er egentlig en fellesbetegnelse på alle søljene som har motiv av ansikt, figurar eller dyr. Nå blir det mest brukt om Vestlandssøljene. Selv om symbolbruken kan sporest tilbake til før-kristen tid, fikk den et oppsving i katolsk tid. Da var det gjerne skytshelgener, Jomfru Maria, Jesus eller vernende fabel/symboldyr som var brukt.
Rosesølje
Rosesølja har røter tilbake til 1300-tallet. Den fins i mange ulike varianter. Noen av rosesøljene er som vist på bildet, mens andre er utan den ytterste ringen, altså er det ingenting som "rammer" inn søljen. Rosesøljene har ein middelaldersk form som har holdt seg uendret fram til vår tid. Den har seks opne nyre- eller hjerteformede figurer sett sammen i en ring.
De fleste søljene har speilsymmetri og rotasjonsymmetri.
For de fleste søljene er antall elementer som skåler, boller etc. delelig med 3 eller 4. Det er flere grunner til det. En grunn er at det er enklere å konstruere, men også symbolikken. Når det er delelig med tre viser det til treenigheten, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Når det er delelig med fire viser det til de fire verdenshjørnene nord, Øst, Sør og Vest, altså hele skaperverket.
De gamle søljene var ikke tilfeldig utformet. De var til i en tid da de færreste kunne lese og skrive, men symbolene var forståelig for mange. Mye av symbolikken er knyttet til religiøse verdier.
Men det fins også mer spesifikk symbolikk som ligg i de enkelte søljetypene:
I Telemark var det tradisjon at jenta fikk bolesølje når ho gifta seg. Da var slangesølja (jentesølja) flyttet ned et hakk, og bolesølja fikk hovedplassen på brystet. Bolesølje-symbolikken er fra middelalderen, altså før reformasjonen. Midtbola er bilde på Jesus, og bolene rundt er dei tolv apostlane. Tungekanten i ytterkant skal symbolisere Den Hellige Ånd som omslutter disse.
Skåler på søljene var et vanlig uttrykk for møydom. Skålesøljene var gjerne brukt som forlovelsesgave Dermed var det ofte slik at fleire skåler jenta fikk på sølja , jo større pris satt gutten på jenta.
I Telemark var det tradisjon at slangesølja var jentesølje, og når hun giftet seg fikk ho bolesølje. Symbolikken i slangesølja trur en er frå norrøn mytologi: Midgardsormen som lå rundt "hele jorda og beit seg selv i halen"
Hjertesøljene er også ofte kalt Mariasølje. De er gjerne tillagt symbolikken av jomfru Maria sitt reine hjarta, som var krona. Derfor er den gjerne brukt som kjærleikssymbolet framfor noen på mange bunader. Fra gammelt av var det ofte to fuglar som satt øverst, av og til med eit brennande hjerte mellom fuglene. Både hjarteforma og de to fuglene var typiske kjærlighet symbol.
Dette er egentlig en fellesbetegnelse på alle søljene som har motiv av ansikt, figurar eller dyr. Nå blir det mest brukt om Vestlandssøljene. Selv om symbolbruken kan sporest tilbake til før-kristen tid, fikk den et oppsving i katolsk tid. Da var det gjerne skytshelgener, Jomfru Maria, Jesus eller vernende fabel/symboldyr som var brukt.
Rosesølja har røter tilbake til 1300-tallet. Den fins i mange ulike varianter. Noen av rosesøljene er som vist på bildet, mens andre er utan den ytterste ringen, altså er det ingenting som "rammer" inn søljen. Rosesøljene har ein middelaldersk form som har holdt seg uendret fram til vår tid. Den har seks opne nyre- eller hjerteformede figurer sett sammen i en ring.
Kommentarer
Legg inn en kommentar