En differensialligning vil typisk beskrive en forandring av en variabel i tid og/eller rom. Den skiller seg fra "vanlige" ligninger ved at løsningene er funksjoner, ikke bestemte verdier. Teorien for differensialligninger er fundamental for forståelsen av dynamikken i naturen og danner grunnlaget for blant annet klassisk mekanikk og kvantemekanikk. Vi deler diff.ligningene inn i partielle og ordinære ligninger, der matematikken i videregående skole kun fokuserer på ordinære ligninger. Dvs. at løsningsfunksjonen kun har én variabel, som oftest kalt
t (for tid) eller x
(for rom). Det er vilkårlig hvilken notasjon vi bruker så lenge vi er bevisst på hva som er den ukjente funksjonen og hva som er variabelen.
- På ungdomstrinnet og videregående grunnkurs arbeidet man med ligninger der den ukjente var et tall, ofte kalt
x . - I differensialligninger er den ukjente en funksjon
y(x) . En differensialligning gir sammenhengen mellom en ukjent funksjon og noen av dens deriverte. - I denne artikkelen skriver vi
y′ ogdydx om hverandre. Den siste skrivemåten kalles Leibniz' notasjon etter den tyske filosofen og matematikeren Gottfried Wilhelm Leibniz. - Man bør være fortrolig med ligninger, funksjonslære, integrasjon og derivasjon før man gir seg i kast med differensialligninger.
- Ligningene er viktige i fysikk og andre fag, der de kan brukes til å modellere forskjellige fysiske situasjoner.
Kommentarer
Legg inn en kommentar