Tall er kjedelig?

Mange påstår at norske elever gjør det dårlig i matematikk fordi faget er kjedelig og lite knyttet opp mot hverdagslivet. Det kan godt være at dette er en av årsakene, men ut fra sudoku-feberen som har herjet i lang tid (og som nå kanskje har begynt å roe seg?) kan det virke som det er noe iboende i mennesker som gjør at tall er gøy uansett.

Du finner sudoku-bøker i alle butikker, kiosker og bladutsalgsteder. Du finner også mennesker som løser sudoku overalt. Dette burde vel strengt tatt være en umulighet fordi sudoku kun handler om tall. Tallene er ikke satt inn i en spennende hverdagskontekst og sidene er ikke farget i spennende farger som frister deg til å åpne sudokuboka.

Kan det være at mennesker er medfødte tallentusiaster, at vi rett og slett liker å omgi oss med tall, leke med tall og utforske tallene?





Kommentarer