Mestring i matematikk

Medfødt eller resultat av hard jobbing?

Mange foreldre opplever at barnas forhold til matematikk endrer seg i løpet av skolegangen. Det vanlige forløpet er at matematikk er kjempegøy i første klasse. Barna vil gjerne gjøre noen ekstra sider når det er leksetid, de liker matematikk og har stor motivasjon til å jobbe med faget. Denne fasen varer gjerne fram til barna begynner på 4. trinn. I løpet av 4. trinn begynner en del av elevene og synes at matematikk er vanskelig og kjedelig. I løpet av de kommende årene fortsetter enkeltelever å miste motivasjonen for å jobbe med matematikk og på 8. trinn har antall elever som føler at de strever med matematikk økt betraktelig.

Men hva er grunnen til at elever opplever at matematikkfaget endrer seg fra interessant til kjedelig og vanskelig? Er det barnas evne til å lære matematikk som har nådd sitt maksimum? Gjør læreren en dårlig jobb? Bør foreldrene sette av mer tid til å gjøre lekser med barna? Carol Dweck har forsket hvordan elevers holdning til egen innsats påvirker mestring i matematikk. Hun har funnet ut at dersom elevene blir rost for å være flinke i matematikk vil de lettere gi opp når de møter problemer enn dersom de blir rost for å arbeide hardt med matematikken.

Hvis man ønsker å legge til rette for mestring i matematikk bør man derfor gi tilbakemelding på at eleven jobber hardt og derfor oppnår gode resultater. Det finnes mye informasjon om forskningen til Carol Dweck på internett og under kan du se en kort introduksjonsvideo fra YouTube:



Hva mener du? Er det mulig for barn som kommer fra en "ikke-matematisk" familie å mestre skolefaget matematikk? Vet du om barn som har klart det? Har du erfaring med utsagnene "det er ingen i vår familie som kan matematikk" og "alle i vår familie har matematiske evner"?

Kommentarer