Gå til hovedinnhold

REALFAGSJENTENE

Søk i denne bloggen

Innlegg

Tyrkia, Shanghai og Høgskolen i Bergen

Lagt inn av Unknown den juli 26, 2016

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Konferanse i Hamburg

Lagt inn av Unknown den juli 24, 2016

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Små ornitologer, Juni

Lagt inn av Unknown den juni 20, 2016

Fugler ornitologer

+

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Små ornitologer

Lagt inn av Unknown den juni 17, 2016

Fugler ornitologer

+

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Matematikk i Singapor

Lagt inn av Unknown den juni 07, 2016

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Miljøuka

Lagt inn av Unknown den juni 06, 2016

fjellfiol herbarium Miljøuka toppturer åkerbær

+

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

FN`s miljødag 5. juni

Lagt inn av Unknown den mai 31, 2016

FN`s miljødag Fremmede arter

+

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

I dag er det midnattsol i Alta

Lagt inn av Unknown den mai 19, 2016

+

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Fra egg til rumpetroll og frosker

Lagt inn av Unknown den mai 10, 2016

egg frosker rumpetroll

+

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Merkur-passasje 9. mai

Lagt inn av Unknown den mai 09, 2016

Merkur Merkur-passasjen

+

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Hva heter de forskjellige faseovergangene?

Lagt inn av Unknown den april 18, 2016

faseoverganger fordamping kondensasjon smelting sublimering

+

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Arkiv

2017 5
- september 2
  - Lærertips
  - Nasjonalt nettverk for matematikkvansker
- mars 3

2016 36
- desember 1
- november 1
- oktober 1
- september 2
- august 3
- juli 2
- juni 4
- mai 4
- april 7
- mars 4
- februar 3
- januar 4
2015 88
- desember 6
- november 2
- oktober 3
- september 3
- juli 4
- juni 12
- mai 8
- april 6
- mars 17
- februar 12
- januar 15
2014 169
- desember 12
- november 15
- oktober 18
- september 12
- august 6
- juli 2
- juni 16
- mai 24
- april 17
- mars 27
- februar 20

Vis flere Vis færre

Etiketter

@davidwees
17. mai
3.14
30 grader vinkel
aktivitet
Aktivitet for barn
aktivitetsark
aktivitetsdag
Albert Nobel
Algebra

Vis flere Vis færre

Dette har andre lest

De nye faresymbolene for stoffer

16. juni 2012 kom det ny forskrift om klassefisering og merking av stoffer, CLP. CLP står for Classification, Labbeling and Packaging of Substans and Mixtures, og er felles forskrift for EU. Fram til 1. juni 2015 gjelder den gamle Merkeforskriften og CLP parallelt. De nye faresymbolene kalles farepliktogrammer. Her er en oversikt over farepliktogrammene. I dag skal alle produkter som inneholder farlige stoffer merkes med farepliktogrammer. Hvis du tar deg en tur på butikken er det mange husholdningsartikler som er merket med farepliktogrammer. En fin oppgave for elever er å ta seg tur på butikken eller se hjemme, og finne husholdningsartikler som er merket med farepliktogrammer. Hvor mange slike har vi hjemme, og er de oppbevart på et sikkert sted? Plumbo, salmiakk og klorin

Bestemmelse av løvtre om vinteren

Løvtre i Norge Vi kan dele løvtrærne inn i to. Det er edelløvtrær og nøysommeløvtrær. Til edelløvtrær høre eik, bøk, alm, lind, hassel og svartor. Disse har vi ikke her oppe i Finnmark, de har begrenset utbredelse nordover og stopper i Trøndelag eller Nordland. De nøysomme løvtrærne finnes i hele landet opp til skoggrensa. Det er bjørk, osp, rogn, selje, hegg og gråor (older). I tillegg til disse 14 løvtrærne har vi en god del busker og også noen sjeldnere, treformede arter. Vi har også en rekke forvillede arter, noen av dem kan enkelte steder være nesten like vanlige som de ville. Vi skal se på de nøysomme løvtrærne, da de er spredt over hele landet. Hvordan kan vi skille løvtrær fra hverandre om vinteren? På sommeren er det lett å skille rogn og bjørk med å se på bladene. Men hvordan kan vi gjøre det på vinteren når trærne er uten løv? Vi kan se på barken og på knoppene. Her er en del bilder av bark og knopper av de nøysomme løvtræsortene. Selje Bj...

Fra egg til rumpetroll og frosker

Nå når temperaturen øker kan vi se at det blir mer liv ute i skog og mark. Mange barnehager skaffer seg små akvarier og er ute og samler froskeegg. Her skal ungene få lov til å følge utviklingen fra egg til rumpetroll og videre til frosker. Det går fint an å få frem frosker av rumpetroll. Man kan ha dem i et lite akvarium eller i en balje. Det er viktig at man ikke har for mange sammen. Da blir vannet fort skittent, de vokser ikke så fort og de blir lettere syke. 10-15 stykker burde være nok. De er ganske ømtålige når det gjelder vannkvaliteten, og kan dø om du tar vann rett fra springen. Enkelte plasser inneholder vannet klor og metaller som er giftig for rumpetrollene. Det beste er å hente vann der de ble funnet. Du bør skifte ut litt vann hver dag, og ta en "storrengjøring" av og til (f.eks. en gang i uka) hvor du bytter ut alt vannet. I beholderen kan man ha noen steiner. Grener og røtter kan gjøre vannet skittent, så vær forsiktig med å bruke det...

Partikkelmodellen

På mellomtrinnet skal elevene kunne bruke partikkelmodellen til å beskrive faste stoff, væsker, gasser og faseoverganger. Læreplanen KL06 sier; Målet for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen Her er det flere begreper som elevene må lære seg: Partikkelmodellen: Det er en modell der alle stoffer, atomer, molekyler og salter beskrives som en kule (partikkelmodellen).Vi bruker den for å beskrive de fysiske egenskapene til stoffer. Faste stoffer: Alle partiklene (kulene) ligger i et bestemt mønster, og er bundet til hverandre. Partiklene er i bevegelse om hvert sitt faste punkt. Når temperaturen øker vil bevegelsen til partiklene bli større, og bindingene mellom partiklene vil brytes og partiklene vil bevege seg friere. De vil gå over fra fast stoff til væske. Væske: Alle partiklene er sammen med de andre partiklene, men de er i fri beveg...

Naturlige indikatorer

Noen stoffer skifter farge etter hvor løsningens surhetsgrad. Slike stoffer kalles for indikator. Hvis man ser i enkelte lærebøker i naturfag og kjemi er det mange bilder av stoffer med flotte farger. slik som bildet nedenfor. En trenger ikke å gå inn på et naturfagrom for å finne indikatorer. Det er en god del stoffer i naturen som også er indikatorer, de forandrer farge ved endring i pH. Når du koker rødkål til ribba til jul, så blir den blålilla. Når du tilsetter eddik for å få rødkålen litt syrlig, forandrer den farge og blir friskt rød. Rødkål inneholder stoffer, antocyaner som har veldig mange fargenyanser. Ved å tilsette syre eller base vil man endre strukturen, og dermed endre stoffenes evne til å absorbere lys. Vi vil se at løsningen endrer farge. Her er et bilde fra Aqua, Gyldendal, som viser alle de fargene rødkålsaft kan ha. Vi ser at ved den går fra rød i sur løsning til gulbrun i basisk løsning. pH Farge 0-...

Translate

Totalt antall sidevisninger

Drevet av Blogger